LANDSKAP/ORD

DIKTEREN SER

En av de største blomster
Er solen.

Det lykkes et menneske visst å se
Inn i det ukjente.

Med vinger skal alle spørsmål få svar,
Og alle drømmer skal våkne
Som en byggende kraft.

Tanken skal bli til et lysende redskap
Som åpner vår indre verden.

Følelsene blir virkelighet
Som en bølge av ånd, som en krysning
Av vilje og tro.

Våre kunstige øyer på havet
Blir forvandlet til Paradis.

Vi er i naturen som et pust fra det evige rom,
En bønn om å komme hjem.


MENNESKET

Vi kan ikke temme havet. Vår makt er svak
Som et tilbakevist barn.
Vi seiler under vekslende skyer, og øyner ringen
Som drar oss til seg.
Vår skjønnhet undertrykkes av bølger,
Og mange blir martyrer i en opplyst tid.

Vår tro gir styrke til å bære.
Og vi hyller våre tapte landsmenn.
Vår sjel tar oss med, og vi lytter etter musikk og sang.
Kjente melodier fra barndommen,
Gir budskap om fred.

På himmelen ser vi stjerner som brenner klart
Med en stige ned til oss, et tankefullt sinn, et brennende hjerte
Som løfter verden, og sender håp til de fattige og etterlatte:
Vi kommer snart, med blikket vendt mot et hellig lys
Som skal opplyse hvert menneske
Og hvile over jorden til evig tid.
Dette kaller vi nåde.

lørdag 8. desember 2012

GJEST - Velkommen til min POESIBLOGG-2013


VELKOMMEN TIL MIN GJESTEBLOGG





Website counter



REISE I ORD

Jeg reiste i ord,
Og ble borte lenge.
Ordene lyste,
Og jeg ble våken
I hjerte og hjerne.

Jeg kunne ikke finne ordenes kjerne.
Jeg kunne ikke finne den edle margen.
Ordenes skaper står over alt.

Og jorden var flat, og ordene lekte.
Jeg vandret på jorden
Da jeg hørte ordene synge.

Gi meg et ord
Som smaker godt i munnen.
Gi meg en vinstokk med rike druer,
Og jeg vil forstå at ord er balsam
For livet mitt.


TUNTRE

Mektig er tuntreet.
I tusen år har det pløyd jorden,
Og sugd livets kraft
Fra dype brønner.

Av en mektig rot hever treet sin panne
Og lyser i rommet.

Høyden og dybden kan ingen måle,
Som kjenner et tuntre
Fra urgamle dager.

Tuntreet blør når navnet blir skrevet.
Det reiser sin rygg,
Og spretter mot våren
Som en geitekilling.
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)